Generelle bokostnader kan øke med 38% innen 2025!

Det vil mest sannsynlig bli veldig dyrt å være nordmann de neste årene. Utgiftene skyter i været og gjelden er høyere enn noen gang før. Økte kommunale avgifter, høyere strømpris og rentehopp er tre av de største faktorene. Nordmenns gjeld er høyere enn noen gang før. Dette kan bli en tung tid for mange.

Bergenet lesetid: 8 minutes

– Det er ikke slik at det bare er de med svak økonomi som vil bli rammet. De vil bli hardest rammet, men det er også de med helt vanlig økonomi, også toinntektsfamilier, helt vanlige folk, som kommer til å bli rammet.

-Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseiernes landsforening (til TV2)

Økt rente og kommunale avgifter er en potensiell fattigdomsfelle

Foto: Pixabay

Bokostnadsindeksen viser at kostnadene ved å eie og bo i sin egen bolig stadig øker. Fra 2018 til 2019 økte bokostnadene med 8 prosent, mens prisstigningen i samme periode var på 2,2 prosent. Regjeringen Støre gikk til valg for å ville fikse opp i slike ting og lovte at «nå er det vanlige folks tur«. Slagordet de vant valget med, var faktisk «Mer fellesskap. Mindre forskjeller».

Med vanlige folk, så kan det virke som om AP og SV kun mente bønder (selv om de også klager). Resten av oss har ikke mye å glede oss til. Avgiftene skyter i været og det kan virke som om Regjeringen har mistet all kontroll over rente, strømpris, kommunale avgifter og det å kunne begrense folks private gjeld.

I følge an analyse TV2 har betalt for fra samfunnsøkonomisk analyse, så kan utgiftene øke med så mye som 38% innen 2025. Jeg kjenner veldig få mennesker som klarer en slik økning. Spesielt uten å gå ned vesentlig på livskvalitet.

I følge prognosen i den 5-års perioden vi er inne i nå, så vil det etter all sannsynlighet bli veldig tøffe tider. Uunngåelige utgifter som forsikringer, boliglånsrente, kommunale avgifter og energi stige med nesten 40%. Det er vel noe rom for feilmargin her, men det er totalt utenkelig at velstandsutviklingen som lønn vil øke tilsvarende.

Kostnadene vil øke mye veldig mye mer mer en konsumprisveksten. Folk flest vil få svekket kjøpekraft de neste årene.

– Verdiskapende virksomheter vil merke at husholdningene vil ha mindre penger til ting som kultur, restaurant, reiseliv og handel. Det kommer til å rammes av at mange, mange, mange husholdninger kommer til å ha dårligere råd.

-Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseiernes landsforening (til TV2)

Nordmenn er i verdenstoppen med uhåndterlig gjeld

Foto: Pixabay Kredittkortgjeld

Den neste tida kan vi oppleve en fordobling av rentenivået i Norge. Ifølge Norges Bank vil boliglånsrenta ligge på over 3 prosent i 2024, men den kan også stige mer.

Vi har 4000 milliarder i gjeld

En milliard er faktisk tusen millioner. Så dette tallet er ekstremt høyt.

Christian Poppe er forbruksforsker ved universitetet OsloMet. Han følger tett med på nordmenns gjeldsutvikling. Han uttalte følgende til Forskning.no:

– Det har gått jevnt og trutt oppover med nordmenns gjeld helt siden 1980-tallet, slår Poppe fast.

– Bare de siste fem årene har nordmenns samlede gjeld steget fra rundt 3000 milliarder kroner til rundt 4000 milliarder kroner.

– Det gjør oss til et av verdens mest gjeldstyngede folk. I Norden blir vi bare slått av danskene, sier Poppe til forskning.no.

Usikret gjeld på over 150 milliarder kroner

Fredag 1. oktober 2021 hadde nordmenn 151.421.116.449 kroner i usikret gjeld, ifølge telleapparatet hos Gjeldsregisteret. Hvis man benytter kredittkort riktig, så kan dette være en lønnsomt. Men det er fattige mennesker som betaler godene til de rike.

Dette er kredittkortgjeld og forbrukslån med høy rente som bankene ikke har pant for verken i bolig, hytte eller bil.

Dette er stort sett folk med lav inntekt og lite formue. Altså folk som ganske ofte lever av arbeidsledighets- eller uføretrygd, som tar denne type høyrisikogjeld.

Denne folkegruppen eier ofte ikke sin egen bolig. De kan derfor ikke stille med sikkerhet for vanlige lavrente-lån. Forbrukslån eller kredittkortlån er da ofte eneste mulighet om de ikke kan betale for eksempel strømregning eller husleie. Hvordan det skal gå med denne gruppen og kostnadene øker med nesten 40%, er ikke veldig vanskelig å se for seg. Utgifter som generelt økte renter, strømpris og kommunale utgifter får man ikke gjort så myte med. Med en gang folk blir tvunget til å betale kredittkortgjeld med andre kredittkort, så er de i en ond sirkel det er vanskelig å komme ut av.

Kilde: Arne Holte

Stort etterslep i kommunale investeringer

Steve Johnson at Pexels: Rennende vannkran

Mye av de økte kostnadene til kommunale utgifter skyldes at norske kommuner ikke har vedlikeholdt strømnett eller vann- og avløpsnett på flere tiår. Denne regningen for kommunale utgifter kommer du til å måtte dekke nå.

Den største prisstigningen er på renovasjonsgebyret som har steget 5,8 prosent i gjennomsnitt fra 2020-21. Til sammenligning økte konsumprisindeksen fra januar 2020 til januar 2021 med 2,5 prosent. 

En fersk rapport fra Norsk Vann viser et investeringsbehov innen vann og avløp på 332 milliarder kroner. De økte investeringene kommer til å innebære ytterligere kraftig økning i gebyrene til kommunale utgifter for husholdningene.

Privatøkonomien vil komme under større press

Det er noe som politikerne rår over, som galopperer til værs.

-Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseiernes landsforening (til TV2)

De siste 30 årene, så har vi hatt en fantastisk velstandsutvikling. Det kan virke som om det blir en bråstopp på dette nå.

For meg, så virker det som om alt blir dyrere. Mat spesielt. Det er mulig å spare over 50% ved å handle over grensen i Sverige. Hvorfor det er slik, er det nok et politisk svar på. Men at dagligvarekjedene har utnyttet pandemien og sluppet unna med det, er det i alle fall mye som tyder på.

 Fra 2010 til 2019 har myndighetsbestemte bokostnader økt med 44 prosent. Disse består av eiendomsskatt, kommunale avgifter og deler av husholdningenes energikostnader. Dagens regjering virker som at de ønsker å øke presset på oss ytterligere. Du kan her finne ut hva det koster å bo i din kommune.

Strømkrisen og feilslåtte tiltak

– Det meste av pengene går til husholdninger som har en samlet inntekt på 1,3 millioner kroner eller mer. Veldig få husholdninger med lav inntekt får dette tilskuddet, sier stipendiat Lars Even Egner ved Psykologisk institutt ved NTNU til NRK.

Regjeringen via Enova, gir støtte til tiltak for å senke prisen på grønne investeringer som solcelletak. De økte i år støtten med 750 millioner skattekroner.

Med tanke på den ekstreme eksporten av strøm vi selv kunne ha benyttet, så forstår jeg ikke strategien til regjeringen. Det å benytte utenlandskabler til å eksportere overskuddsstrøm er nok en god ide, men når vi må betale mer for våre egen rene energi her i Norge – for gassprisen er høy i Europa… Det slår meg nesten i bakken. Dette er det norske folks eiendom og regjeringen og staten er faktisk ansatt av oss. Vi betaler de lønn for å gjøre samfunnsnyttige oppgaver, men det virker som de jobber mot oss.

Vanlige folk kan få inntil 47.500,- kr i Enova-støtte. Regnestykket er 7.500,- i bunn + 2000,- x installert effekt opp til 20 kW.

Bønder får skrevet av inntil 35 prosent og maksimalt 1 000 000 kroner, hvis de søker via Innovasjon Norge. De kan også søke via Enova og også støtte fra kommunen for disse tiltakene. Det at vi har en finansminister med spisskompetanse i å kjøre traktor, er kanskje ikke den beste indikatoren på at vanlige folk skal få lik strøm-støtte som bøndene.

Forskjellene blir større

Problemet her er at fattige mennesker ikke får vært med på støtteordningene til Enova, kommunen og innovasjon Norge i noen annen grad, enn at skattepengene deres går til en pott som kun rikere mennesker får glede av.

Mennesker som kanskje ikke hadde hatt behov for denne støtten i utgangspunktet.

Med andre ord, så er det dyrt å være fattig.

Også når det skal være «vanlige folks tur».

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *