Jeg er kanskje multi-milliardær i krypto?

Da bitcoins først kom i 2009, så syntes jeg dette var veldig spennende. For å prøve litt, så kjøpte jeg melllom 5-10.000 bitcoins for 300,- kr på impuls i 2010. Det var på den tiden mye negativitet i det som føltes ut som samtlige nyheter om dette «pyramidespillet». Finans-eksperter advarte om hvilken svindel dette var. Så da glemte jeg hele greia i noen år.

Bergenet lesetid: 11 minutter

Gambling har aldri interessert meg

Jeg har aldri likt å gamble. Når jeg var i Las Vegas i en uke, så brukte jeg mindre enn $100 på automatene. Dette gjorde jeg kun fordi jeg følte at jeg måtte, for å få en «autentisk Las-Vegas» opplevelse. Alt jeg kan si om det, er at Vegas er mye bedre på TV. Men akuratt bitcoins var interessant, for dette var jo en helt ny valuta. Valutaer svinger jo og er relativt stabile i forhold til enarmede banditter i alle fall. Det hadde jeg lært når jeg var liten og dro på familietur til Sverige. Da enten jublet eller klaget muttern over kronekursen, som egentlig aldri skilte mer enn noen få kroner over og under hundrelappen mot hverandre.

Det var forøvrig mitt livst første møte med internasjonal handel. Vi hadde dårlig råd da og vekslingskursen var ganske avgjørende for hvor mye caprisonne og godteri min bror og jeg fikk med tilbake til Norge.

Hva hvis jeg taper alt?

Jeg har hørt siden jeg var liten at jeg kan risikere å tape alt om jeg investerer. Normen i min familie var «å spare, spare spare» og gulltrikset var å «ikke bruke alt på en gang». Det var mye jeg kunne bruke noen hundrelapper på, men jeg var 25 på den tiden og følte meg ganske voksen.

Jeg ringte min gode venn Andreas Brandvoll og lurte på om han ville være med å satse noen hundrelapper? Han lo av meg, insinuerte at jeg var lettere tilbakestående og henviste til finansnyhetene. Jeg bestemte at det faktum at jeg kunne spøke med at jeg var investor på neste fest, var verdt absolutt alle pengene.

Mitt livs første investering

Bitcoins for meg hørtes morsomt ut, for jeg tenkte på spillkonsoller som Nintendo 8-bit og jeg likte ordet coins. Begge deler hørtes sånn passe Super-Mario ut. På den tiden der så hadde jeg ikke så mye penger, så jeg følte at jeg virkelig slo på stortromma med å bruke 300,- kroner på dette. Noe som gjorde et vesentlig innhogg i kontoen min.

Jeg hadde aldri investert i noe som helst før, så da fant jeg en nettmegler og fikk noe de kalte en «wallet fil» tilbake. Dette var et slags pc program «som inneholder et arbitrært antall kryptografiske nøkkelpar», hva nå enn det betyr? Dette sammen med et passord var nødvendig sikkerhet for å komme inn på kontoen, hvor jeg kunne kjøpe og selge noen ett tall og nuller. Du skjønner sikkert nå hvor dette bærer…

Den dagen jeg kom på at jeg hadde noen bitcoins

Jeg husker godt den dagen jeg stod i krana på Sarpsborg Marina som jeg da drev. Det var før lunsj og jeg hørte på radioen at bitcoins hadde nådd rekordhøyder. «Ah, jeg har jo sånne!» tenkte jeg. Inne i hodet mitt så grovregnet jeg på hvor mye de var verdt da. Jeg husker ikke helt hvordan jeg kom fram til det, men summen ble i alle fall 54 millioner kroner!

Dette var som å vinne i lotto, men jeg ble ikke hoppende glad

Dette var en merkelig følelse. Veldig veldig merkelig. Blodet bruste i årene. Jeg kjente at jeg plutselig kunne gjøre akkurat hva faen jeg ville! Men jeg klarte ikke helt å bli komfortabel med tanken. Skulle jeg si opp jobben? Nei, den likte jeg. Arbeidsledighet hadde jeg ikke satt pris på uansett hva min økonomiske status er.

Hva skulle jeg gjøre? En ny seilbåt! Det er sånn nybakte millionærer gjør. Okay, ca 4 mill for en ny seilbåt. Den skal jeg bo i og seile verden rundt en dag. Da har jeg 50 mill igjen…

10 millioner kan jeg jo sette i et globalt indeksfond. Da kan jeg ta ut sånn 4-5-600.000 i året i passiv inntekt til jeg dør. Det var for meg da nesten en dobling av årslønna jeg jobbet så hard for.

Med så mye penger, så er verden min tenkte jeg i mitt stille sinn.

Dette er i alle fall mer enn nok til jordomseiling for alltid om jeg vil.

Hva skal jeg gjøre med 40 millioner kroner?

Nå kom den første skikkelig ubehagelige tanken snikende på.

Hvor mye skyldte jeg i skatt? Jeg følte et snev av panikkangst.

Dette bekymret meg så mye at jeg droppet lunsjen den dagen. Heldigvis så tok jeg meg selv i å være en idiot etter relativt kort tid. Det hadde da virkelig ikke noe å si.

Hvis jeg hadde vunnet 10 eller 100.000,- kr, så hadde jeg skreket og hoppet av glede. Jeg hadde hatt tusen ting å bruke det på. Regninger, nytt anlegg. Laptop, TV, ny mobil, flybilletter, bilreparasjon +++. Men 40 millioner var rett og slett for mye penger. Alle problemene mine forsvant på et nanosekund. Dette var et gigantisk ansvar!

Resten av dagen så gikk jeg rundt og grublet på hvordan jeg kunne bruke disse pengene til å glede andre, eller til å gjøre verden til et bedre sted.

Spøk og alvor

De eneste to tingene jeg kom fram til, var at det første jeg skulle gjøre var å ringe banken til fattern og betale ned huslånet hans. Jeg skulle ikke si noe til han en gang. Bare la han være forvirret en liten stund for moro skyld. Det ville vært en enormt god practical joke som vi kunne le av for alltid etterpå.

Det andre, var at jeg skulle starte et legat eller en organisasjon eller noe. En hvor jeg kanskje kunne seile rundt i verden og hjelpe gode mennesker som ikke ba om det. Jeg fantaserte om å late som om jeg er fattig for så hjelpe de som da hadde ingenting og gav meg en hand. Ideen fikk jeg av TV-serien «undercover boss».

Rett og slett så ønsket jeg at jobben min skulle være å dele ut god karma.

Jeg ble faktisk lettet når jeg ikke hadde pengene

Etter å ha saumfart alle pappesker og sjekket gamle pc`er, disketter, CD-rom og alt annet digitalt fra den tiden, måtte jeg innse at wallet filen var tapt. Dette er nøyaktig det samme som å miste lommeboka sa google. Jeg kjente en svær byrde forlate skuldrene. Men hvorfor? Dette var jo så ekstremt ulogisk!

Uansett så var jeg forferdelig glad for at jeg tok meg selv i å være en sånn person som ikke mistet meg selv når jeg ble rik. For jeg VET jo nå hvordan det føles å ha 54 millioner.

Jeg fikk mitt livs lærepenge

Jeg hadde som de fleste andre tidvise mindre økonomiske utfordringer. De ble visket ut på et blunk. Siden summen var så høy, så fant jeg ut at det var ingenting i livet mitt jeg virkelig trengte. Altså, i alle fall ingen materielle ting. For en lettelse dette var! Når jeg kunne kjøpe alt jeg kunne tenke meg, så hadde jeg ikke lyst på noe. Det var i dette øyeblikket jeg fant ut hvor heldig jeg var med meg selv og livet mitt. Jeg har aldri i hele mitt liv, hverken før eller etter, fått en så solid livslæring.

Min definisjonen av rik forandret seg for alltid

Denne lærepengen har gjort slik at resten av livet mitt nå er mye bedre enn det ville vært om jeg hele tiden jaget etter ubetydelige materialistiske ting hele tiden. Konklusjonen min var at når man er ekte rik, så måles ikke det i eiendeler. Det måles i hvor fri og fornøyd man er. At jeg hadde alle verdens muligheter, men ikke trengte å benytte noen av de. Sånn føltes i alle fall ekte frihet ut for meg.

Jeg skjønner ikke Jeff Bezos

For ikke så lenge siden, så var han verdens rikeste mann. Han har vunnet førstepremien her i livet og det er virkelig ingenting han ikke bare kan kaste penger på for å oppfylle. Fyren kunne utryddet analfabetisme, sult, stoppet kriger og reddet miljøet. Hjernen min gikk i alle fall automatisk inn i et «fikse-modus» for andre.

Jeff bruker den tilmålte tiden han har på denne planeten til å kjempe mot fagforeninger som krever 130,- kroner i timelønn for sine ansatte, samt muligheten til å gå på do i arbeidstiden. Selv Jeff beklaget at de må pisse på flasker. Dette mener han at det ikke er verdt å bruke penger på. Han har imidlertid råd til å dra ut i verdensrommet med Captain Kirk!

Foto: Jeff Bezos

Er det noen fremtid i krypto?

Dette er et dypt filosofisk spørsmål som kun tiden vil vise resultatet av. Nå finnes det ekstremt mange kryptoer og med dette, ekstremt mange svindlere. Sånn rent realistisk, så er verken penger eller krypto verd noe som helst hvis ikke folk føler at det er det.

Det handler om tillit

For å understreke poenget: Du får en papirlapp i handa, eller en tall på en skjerm. Hele vårt økonomiske system er avhengig av at alle mennesker i hele verden har troen på at de for eksempel kan bytte ti kilo poteter mot en lapp, som de igjen kan bytte mot en hårklipp. Krypto er ikke like akseptert som vanlige penger. Spesielt ikke blant den eldre garde eller veldig konservative mennesker.

Marscoin

Elon Musk ryktes å lage en ny mobiltelefon som skal benytte StarLink nettverket. Dette kan få enorme ringvirkninger for alle som selger telefoner og telefontjenester. Denne telefonen skal også kunne utvikle Marscoins, som er en ny krypto. Denne sier Elon Musk at skal bli den offisielle myntenheten på Mars.

Her er jeg helt åpen. Enten så kan dette bli den nye normalen, eller så kan dette forsvinne i historien. Men uansett hvordan man ser på det, så er det fullt mulig å bli rik eller fattig på krypto her og nå. Krypto er et verdipapir på linje med aksjer.

Om situasjonen er den samme om 100 år, vil kun tiden vise.

Jeg skal uansett hamster marscoin som bare faen og også skaffe meg den nye Tesla telefonen som genererer slike for å være helt sikker.

Hvor mye har jeg potensielt sett tapt?

Jeg prøvde en nettkalkulator og hvis jeg for regnestykkets skyld hadde hatt 10.000 bitcoins, så ville jeg i skrivende stund hatt 3245709183,00 NOK.

Jeg vet ikke på stående fot hvor mye penger dette er en gang? Det er virkelig for mange siffer. Jeg googlet meg frem til at dette er litt på nordsiden av 3 milliarder.

En milliard er faktisk tusen millioner.

Så litt over tre tusen millioner da…

Men har jeg egentlig tapt?

Det er jo en teoretisk risiko for at jeg aldri hadde disse bitcoinsene til å begynne med. Siden dette var min første investering, så kan jeg jo ha gått fem på en av de mange falske markedsplassene. Jeg kan rett og slett ha blitt svindlet og rundlurt fra første stund.

I retrospekt, så har i alle fall disse 300,- kronene gitt meg mitt livs mest verdifulle lærepenge:

Livet mitt er fint som det er og jeg trenger ingen dyre materielle ting for å være lykkelig.

Jeg finner i alle fall trøst og litt skadefro glede i at jeg ikke var den stakkaren som brukte 3,2 milliarder (10.000 bitcoins) på to pizzaer.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *